Automatisering øker strømbehovet i landbruket

Uansett om du driver med tømmerdrift, kornproduksjon eller dyrehold, er det mye som trekker strøm. Nye, høyteknologiske maskiner og roboter som forenkle arbeidet trenger også strøm.
KARL FREDRIK OKKENHAUG, BONDE
Strøm til folk og fe
Gallery image
Med 70 kyr og foring åtte ganger i døgnet er Karl Fredrik og Annikken opptatt av å ha en gunstig strømavtale.
Gallery image
Hans Edvard er opptatt av at Agrol-avtalene skal gi fordeler i hverdagen, både driften og på det private forbruket.

Mer automatisert landbruket

Melkerobotene har forlengst fått fotfeste på norske gårder. Det er bare et tidsspørsmål før de elektriske traktorene blir introdusert, og elektriske roboter som kan pløye, gjødsle, så, luke og høste er under utvikling. Samtidig har både skogbruksplanlegging og skogkartlegging gjennomgått en rivende høyteknologisk utvikling, og store maskiner med avansert teknologi gjør at man kan hugge mer tømmer med betraktelig færre folk.

Og det stopper ikke der! De nye maskinene og robotene vil raskt få følge av stadig flere digitale nyvinninger. Utviklingen fra manuell arbeidskraft til automatiske operasjoner gjør at behovet for elektrisitet i landbruket blir stadig større.

Gunstig for folk og fe

Med produksjon av gress, melk og korn, sier det seg selv at det går en del strøm hjemme på gården til Karl Fredrik Okkenhaug og Annikken Kjær Haraldsen. De 70 kyrne oppsøker melkeroboten når de ønsker det, og grovfôrsystemet kverner og blander grovfôr laget av rundballer, silo, kraftfôr og gulrot. Fôringen skjer automatisk åtte ganger i døgnet. I og med at både fôring og melking skjer døgnet rundt, er det ikke mulig å redusere strømforbruket. Derfor er Karl Fredrik og Annikken naturlig nok opptatt av at den strømavtalen de har, er gunstig. — Forbruket vårt er så stort at lavest mulig pris er viktig, sier Karl Fredrik.

Bonden på Tynes tror det vil skje store endringer i årene framover. Stadig flere oppgaver vil bli utført maskinelt. Elektroniske løsninger gjør at det er mye som kan gjøres uten at bonden trenger å være til stede. Automatisering og styring vil bli helt nødvendig, og kan endre hverdagen mye. — Behovet vårt for strøm vil nok heller øke enn avta, mener Karl Fredrik.

Forbruket vårt er så stort at en lavest mulig pris er viktig.

- KARL FREDRIK OKKENHAUG

Enklere hverdag

Det er Hans Edvard Torp enig med ham i. Hans Edvard er styreleder i Agrol, men hovedgeskjeften er å drive gården Torp hjemme i Vestfold. Der driver han både med kornproduksjon og andeklekkeri. Han ser for seg at utviklingen med at stadig flere operasjoner automatiseres og elektrifiseres, bare fortsetter.

— Jeg tror små, lette operasjoner som luking, sprøyting, ja kanskje også plukking, vil bli løst på nye måter i årene framover, sier han. Og løsningene gjør at vi både kan øke produktiviteten og at vi kan få en enklere hverdag. — Elektroniske løsninger gir muligheter for god tidsstyring. Det er mye som kan gjøres uten at bonden trenger å være til stede, så strøm går neppe av moten, smiler Hans Edvard.

Vår jobb er å gjøre hverdagen enklere for alle som driver i landbruks- og skognæringa.

- HANS EDVARD TORP

Helhetlige fordeler 

Avtalene du får gjennom fordelsprogrammet Agrol, inkluderer ikke bare driftsbygninger, men også den strømmen du bruker i våningshuset og på hytta. Avtalene er lagt opp slik at du kan spare penger både på driften og på det private forbruket ditt. Energi er en av grunnpilarene i all virksomhet. Andre varer og tjenester kan vi velge om vi skal kjøpe eller ikke. Slik er det ikke med strøm.

— Vår jobb er å gjøre hverdagen enklere for alle som driver i landbruks- og skognæringa, sier Hans Edvard, og fortsetter:  — Vi vet at det er komplisert å følge med på strømmarkedet, og å sammenligne ulike tilbud. Derfor har Agrols innkjøpere forhandlet frem to avtaler med NTE. Uansett hvilken avtale du velger, kan du være sikker på at den er gunstig. Dermed kan du konsentrere deg om å drifte gården eller skogen på best mulig måte.