Smart bonde baner vei for smart solcelleproduksjon

94 solcellepaneler i en solcellepark 

På en skrinn brattlendt åkerlapp i Hedmark har solbærbonden Helge Hvoslef etablert en solcellepark og utnyttet solcelleteknologi på en innovativ måte. 94 solcellepaneler suger til seg solenergi hele året. I tillegg produserer 12 paneler på hver side av låvetaket strøm fra morgen til kveld gjennom sommeren. Prosjektet er et pilotprosjekt i samarbeid med Eidsiva Marked og Solcellespesialisten. Med seg på laget har han også hatt bygdas lokale smed, Knut Rosenlund.

Mål om å bli selvforsynt med kraft

Målet til Helge er å være mest mulig selvforsynt med kraft. Noen ganger produserer han mer enn han trenger, og da selger han strøm videre til Eidsiva. Overskuddsstrømmen tas imot på Eidsiva sitt nett, uten behov for investeringer til store batteripakker eller noen form for lagring. Denne enkle ordningen er Helge svært fornøyd med.

Det ville være helt uansvarlig av oss å ikke være involvert i utvikling av den raskest voksende strømkilden i verden. Som energiselskap er det helt naturlig at vi har kunnskap om dette.

Lars Eivind Håve, Eidsiva

Et viktig pilotprosjekt

At Helge skulle bli selveste “Solbonden” i Innlandet er ingen overraskelse for de som kjenner ham. På gården møter vi en entusiastisk og engasjert mann med et tydelig hjerte for miljø og bærekraft, i tillegg til et sterkt ønske om å inspirere andre. Pilotprosjektet så dagens lys etter at Eidsiva fikk kjennskap til Hvoslefs store planer fra en avisartikkel.

– Det ville være helt uansvarlig av oss å ikke være involvert i utvikling av den raskest voksende strømkilden i verden. Som energiselskap er det helt naturlig at vi har kunnskap om dette, sier Lars Eivind Håve, produktsjef for energirelaterte tjenester hos Eidsiva.

Riktig vinkel gir ekstra gode resultater

Solcelleparken har blitt et fantastisk innovasjonsprosjekt, der riktig vinkel på panelene er nøkkelen for å fange mest mulig sol hele året. Helge og smeden Knut har utviklet enkle manuelle løsninger som justere og vedlikeholder panelene på en gunstigere måte enn tilsvarende automatiserte systemer. Vinkelen på panelene justeres fire ganger i året, og i vinterstilling står panelene nesten loddrett. Dette gjør at de fanger sola godt og forhindrer at snøen legger seg på solparkpanelene.

Gir gården en helårsaktivitet

Helge er kanskje aller mest fornøyd med at solcelleparken gir gården en helårsaktivitet. – Solbær er jo en sommeraktivitet, men nå foregår det aktivitet her også på vinteren, sier han. I tillegg fungerer området som et flerbruksområde. Helge har satt opp et gjerde rundt parken og satt panelene høyt nok over bakken til at sauer kan beite under dem på sommeren. Gjerdet holder også elgen borte fra panelene.

Dersom du har en flekk som ikke er så dyrkbar, for eksempel en bratt skråning, så sett opp noen paneler. Vi gårdbrukere er opptatt av bunnlinja og vant til å tenke i fem eller ti års perspektiv, men disse panelene kan stå og produsere strøm i kanskje 30-35 år framover.

Helge Hvoslef, solbærbonde

Trives best i kaldt vær

Solcellepaneler trives best i kaldt klima. – Når det er 25 minus og klar sol, jubler vi her på gården. Da har vi nærmest full effekt av panelene, sier Helge fornøyd. – I innlandet har vi jevnt over mange soldager og mye lys i løpet av døgnet. Selv med ca. fire vintermåneder kan solceller i Norge produsere mer strøm i løpet av et år enn solparker nedover i Europa, legger Lars Eivind til. Vi har med andre ord veldig gode forutsetninger i regionen vår for å utnytte solcelleteknologi.

Bør andre investere i solceller?

På spørsmål om Helge vil anbefale andre å investere i solceller svarer han et rungende og entusiastisk JA! – Dersom du har en flekk som ikke er så dyrkbar, for eksempel en bratt skråning, så sett opp noen paneler. – Vi gårdbrukere er opptatt av bunnlinja og vant til å tenke i fem eller ti års perspektiv, men disse panelene kan stå og produsere strøm i kanskje 30-35 år framover. Nøyaktig hvor fort man går i null kan ingen svare på, og i et eller annet tidsperspektiv vil det lønne seg, sier Helge bestemt.

– Vi i Eidsiva, sammen med Helge og Knut utgjør et støtteapparat for de som ønsker å se på muligheten for å bygge egen solcellepark, sier Lars Eivind. Han bekrefter at de har fått flere henvendelser fra bønder i området som nå vurderer å utnytte udyrkbar mark på en bedre måte.

Solceller på taket er et godt valg

For en vanlig huseier eller en gårdbruker som ikke er innstilt på å legge ned så mye egeninnsats som Helge har gjort, er solceller på tak et godt valg. – Folk flest har et tak, med muligheter for å få til effektiv solfanging hele dagen, forklarer Lars Eivind. – Dette er en overkommelig og enkel investering som flere burde vurdere, avslutter han med.