Full kontroll på sauebeite med IOT-teknologi fra Telenor

I jakkelommen til Peter Asle Mona vibrerer telefonen. Som driftig sauebonde fra Snåsa i Nord-Trøndelag, var han interessert i å ta landbruket sitt et skritt videre – noe andre også har fått med seg.

Tidligere i år lanserte han Smartbjella på det norske markedet. En sporingsenhet for beitedyr. Og siden har ikke telefonen hans stått stille.

– Bare i løpet av de siste minuttene vi har snakket sammen har det ringt fire nye kunder, som alle ønsker seg Smartbjella før beitesesongen starter. De som har fått høre om produktet har lengtet etter noe slikt. Jeg har allerede fått telefoner fra Island, Færøyene, Danmark, Tyskland, Italia og fra overalt, forteller han.

Ideen som manglet teknologien

Mona sender selv 250 dyr på beite i fjellet, og kjenner godt til utfordringene med beitedrift. Som gründer av Norsk navigasjon er han heller ikke ukjent med sporingsteknologi.

– For 16 år siden startet jeg firmaet Norsk navigasjon, som lager administrasjons- og ordresystemer for renovasjonsbiler. I utgangspunktet skulle man ikke tro at dette hadde noe med smartbjeller for sau å gjøre, men det er likevel nært beslektet når man ser på teknologien bak.

Norsk navigasjon overvåker renovasjonsbiler ved hjelp av små sendere. Og ettersom jeg i tillegg til å være gründer av selskapet også er sauebonde, oppdaget jeg raskt muligheten for synergier, forteller han.

Målet er å gjøre det så enkelt som mulig. Smartbjella har en primæroppgave og det er å fortelle meg hvor dyra mine er, og tilstanden deres, forteller han.

Peter Asle Mona, sauebonde

Idéen om å spore sine egne dyr fikk han i 2016. En prototype ble laget i 2017 for å være klar til beitesesongen året etter. Problemet var at det manglet et eget nettverk som var egnet til å hente små datamengder fra store mengder, på det tidspunktet. Det kom ikke før Telenor åpnet et eget IoT-nett, høsten 2018, forteller Mona entusiastisk.

Et eget kommunikasjonsnett kan gjøre Norge ledende på løsninger innen Internet of Things, som blant annet sporingsteknologi.

IoT-nettet er tilpasset for å sende store mengder små data. Det er for eksempel veldig små datamengder som sendes gjennom et døgn per Smartbjelle. Det er informasjon om lokasjon via GPS og temperaturmåler.

– Målet er å gjøre det så enkelt som mulig. Smartbjella har en primæroppgave og det er å fortelle meg hvor dyra mine er, og tilstanden deres, forteller han.

At sporingsutstyr for beitedyr allerede finnes, er Mona klar over. Men løsninger via radiosignaler gir dårlig rekkevidde og signalstyrken kan være er en utfordring, mener han.

– Problemet er at det også blir dyrt, både i anskaffelse og bruk. Teknologien er heller ikke god nok. Det unike med Smartbjella er at vi er tilkoblet Telenors IoT-nett, med en helt annen kvalitet på dekningen. Og vi har kunnet halvere kostnaden per sporingsenhet. Det betyr at du kan utstyre alle dyrene med hver sin sporing. Det er svært interessant for oss beitebrukere.

Forebyggende tiltak og bedre kontroll

Bonden snakker engasjert om viktigheten av at Norge fortsetter å opprettholde beiteområder også i fremtiden, men at vi må erkjenne at det i løpet av et år forsvinner 130.000 beitedyr av ulike årsaker. Dyr man skulle hatt bedre kontroll på.

Mona har selv oppdaget at sauene hans har blitt angrepet av både ulv og bjørn. Med bedre kontroll på dyrene kan han fortsatt drive beitebruk, selv med en økende rovdyrstamme, forteller han.

– Samme hva som er grunnen, vil det være en fantastisk gevinst for meg som beitebruker. Det trygger min hverdag, det styrker min seriøsitet og det effektiviserer arbeidet mitt.

Med Smartbjella styrker vi tilsynet og overvåkingen av dyra ned på et detaljert nivå av hvert enkelt individ. Nå kan jeg spore alle mine dyr og utstyre enheten med ulike varslinger.

Enhetene, forteller han, kan “læres opp” og bli et forebyggende tiltak på større rovdyrangrep.

– Vi kan programmere inn hvordan en sau i naturen oppfører seg normalt, slik at når et beitedyr plutselig begynner å løpe eller beveger seg utenfor området sitt, vil bonden få et varsel. Eller hvis dyret blir liggende dødt og ikke beveger seg mellom to sendings-pulser. Det gjør at jeg kan respondere raskt og dra ut i det aktuelle beiteområdet.

Har jeg et rovdyrangrep som tidligere ville tatt flere titalls sau, vil rovdyret nå trekke seg bort når jeg kommer. De trives ikke i lag med meg. I tillegg kan jeg få dokumentert hvorfor dette dyret har dødd og varsle andre bønder i samme område. Det er en stor fordel, sier han.

Med Smartbjella styrker vi tilsynet og overvåkingen av dyra ned på et detaljert nivå av hvert enkelt individ. Nå kan jeg spore alle mine dyr og utstyre enheten med ulike varslinger.

Peter Asle Mona, sauebonde

Enkel i bruk

For en utenforstående kan Smartbjella se enkel ut. En grå anonym boks festet til et plasthalsbånd, helt uten knapper, lys eller skjermer man kjenner fra forbrukerelektronikken. Men dette er ikke ment å være sexy, det skal virke. Det er “plug-and-play», som Mona sier. Heng bjella på sauen og last ned appen spesialutviklet for produktet og send flokken ut på beite.

– Dyra blir borte i flere måneder, da er bonden avhengig av at hardwaren fungerer uten å måtte utføre krevende vedlikehold eller oppdateringer. Den skal tåle hard og lang bruk uten tilsyn. Derfor har vi gjort den vanntett ved hjelp av en helt spesiell gel. Det gjør den også miljøvennlig og resirkulerbar. Slipper vi en dråpe av et annet middel oppi, blir gelen flytende og boksen kan demonteres, sorteres og resirkuleres.

Mona understreker også at Smartbjella skal holde i flere år, selv ved røff bruk.

– I vinter testet jeg dem hardt! Innendørs går dyra og spiser i det som kalles fôr-hekker, og bjellene har slått og banket mot stål, og fått en helt annen behandling enn hva som er normalt ute på beitet. Dette har fungert helt uproblematisk.

Batteriene, som skal holde i 10.000 sendinger, har jeg stress-testet med flere hundre sendinger per dag. Dette har også gått bra. Her har du altså et sporingssystem som vil kunne holde i opptil 10 år uten bytte av batteri. Det er det som gjør sporingsteknologi via IoT-nettet så unikt.

Softwaren kan oppdateres hjemmefra

Softwaren til Smartbjella er under konstant utvikling, og kan oppdateres med nye smarte funksjoner, uten at bonden trenger å ta bjella av sauen.

– Vi kan for eksempel sette opp et såkalt geo-fence på datamaskinen i området du har dyrene dine i. Et virtuelt gjerde. La oss si at dette her er beiteområdet mitt, som ligger tett opptil en toglinje, forklarer han og tegner et omriss og viser hvor toglinja passerer ved siden av.

– Da kan jeg få et varsel hvis dyret går utenfor dette gjerdet. Det kan for eksempel brukes langs Nordlandsbanen, der vi har veldig mange påkjørsler av reinsdyr. Med Smartbjella kan vi sette opp et geo-fence på begge sider av Nordlandsbanen – hele veien nordover.

En fantastisk samarbeidspartner for gründere

Mona synes også det er helt fantastisk at han som gründer kan ha en samarbeidspartner som Telenor i ryggen.

Med IoT-løsningen vår kan vi lansere et nytt begrep: sauehenting.

Peter Asle Mona, sauebonde

– Telenor er et lokomotiv når det gjelder utvikling av IoT. Gründere som henger seg på IoT-satsingen til Telenor vil være svært tidlig ute på det europeiske markedet. Og det er helt suverent for norske bedrifter om vi kan ta en lederrolle på bruken av IoT-teknologi. Jeg har laget Smartbjella, ved hjelp av sporingsteknologi. Med Telenor har det vært mulig.

Når dyrene hans går til fjells 15. juni har alle hver sin smartbjelle rundt halsen, som vil fungere uten problemer via IoT-nettet. Og vi kan ifølge Mona om kort tid slutte å bruke begrepet saueleiting.

– Med IoT-løsningen vår kan vi lansere et nytt begrep: sauehenting, avslutter han.