Ny sensorteknologi gir bonden enklere liv i åkeren

Arendals-bedriften Agdir vil gjøre jordbruket smart. Det setter grønnsaksbonde Tor Helge Arnevik pris på. Han driver en gård med 850 mål jordbruk, og vet at han må investere i teknologi for å drive lønnsomt.
Ny sensorteknologi gir bonden enklere liv i åkeren
Grønnsaksbonden Tor Helge Arnevik liker å ta i et tak, men sier ikke nei til å effektivisere arbeidet med sensorer som gjør at han kan lese av hvordan det står til ute i åkeren.

Tor Helge Arnevik (64) overtok driften på Bringsverd gård etter faren i 1981. Sammen med kona og sønnen dyrker han nå årlig frem store mengder grønnsaker – og da spesielt poteter.

– Fra jeg overtok gården på 50 mål, driver vi i dag 850 mål med jordbruk, forteller Arnevik. – Jeg pleier å si at vi har en gård som er 15 kilometer lang. Min arbeidsdag handler mye om organisering, sprøyting og å holde øye med alle feltene for å sjekke at alt er i orden.

Vi jobber nå med å utvikle sensorer som kan hjelpe bonden med å ta gode beslutninger, basert på reell sanntidsinformasjon om hvordan ståa er ute i åkeren.

Andre Skoog Bondevik, Agdir

Hjelp til å ta gode beslutninger

Da det Arendals-baserte oppstartsselskapet Agdir AS i fjor kom til Arnevik og lurte på om han ville være med på å teste ut en ny teknologi, som kunne hjelpe ham med å holde oversikten og samtidig spare tid, var han ikke vond å be.

– Bønder har en veldig kaotisk hverdag, der potensielt kostbare avgjørelser baseres på magefølelse og erfaring, forteller André Skoog Bondevik, medgründer og daglig leder i Agdir.

– Vi jobber derfor nå med å utvikle sensorer som kan hjelpe bonden med å ta gode beslutninger, basert på reell sanntidsinformasjon om hvordan ståa er ute i åkeren. Målet er å gi gårdsdriften en større grad av forutsigbarhet.

Alltid oppkoblet via NarrowBand-IoT

Løsningen Agdir nå har arbeidet seg frem til, er basert på en «smart jordprobe». – Det vi leverer er et måleinstrument som har ti års batterilevetid, uten noe vedlikehold – det er bare å stikke i jorda for bonden, sier Svein Arild Frøshaug, medgründer og teknisk leder i Agdir.

For tiden tester selskapet ut en prototype av jordproben, med en planlagt kommersiell lansering neste år. – Med denne kan vi måle luftfuktighet og lufttemperatur over bakken, samt jordfuktighet og jordtemperatur under bakken – direkte i rotsystemet til vekstene som bonden har, sier Frøshaug.

For å ta i bruk Agdirs system, trenger heller ikke bonden å belage seg på en omfattende montering, forteller han, ettersom all kommunikasjon går via Telenors NarrowBand IoT-nett (NB-IoT).

– Bonden får tilsendt instrumenter, som kommuniserer direkte med narrowband-nettet til Telenor, via det eksisterende 4G-nettet. Det er ingen krav til infrastruktur på gården ellers, dekningen er jo der. Og takket være den ekstreme rekkevidden til narrowband-teknologien, kan jordprobene plasseres hvor som helst – på hvilket som helst jorde over hele landet.

Min erfaring med de systemene som har vært til nå, er at de er lagd for veldig datakyndige folk. Da er det mange ganger vanskelig for vanlige folk å bruke det, det blir for komplisert i daglig bruk.

Tor Helge Arnevik, bonde

Gjør om data til konkrete råd

For potetbonde Tor Helge Arnevik er det ikke nødvendigvis hvilken teknologi som skjuler seg inni i måleinstrumentet som er viktig – bare han kan bruke det til noe nyttig.

– Min erfaring med de systemene som har vært til nå, er at de er lagd for veldig datakyndige folk. Da er det mange ganger vanskelig for vanlige folk å bruke det, det blir for komplisert i daglig bruk, sier Arnevik.

Nettopp dette tydelige ønsket om enkelhet har vært viktig for Agdir under utviklingen av den nye teknologien. – Vi samler all data fra måleinstrumentene, og sender det via narrowband-nettet inn til vår egen dataplattform. Der konverteres det til forståelig informasjon for bonden, om hvilke beslutninger han bør ta, direkte på hans mobilskjerm.

Enkelt og forståelig, sier Frøshaug

Ved å måle de klimatiske forholdene på hvert jorde helt nøyaktig, kan Agdirs løsning for eksempel gi en pekepinn på når det bør vannes – på hvert jorde. Dette vil deretter presenteres i klartekst for bonden via Agdirs egenutviklede mobil-app.

– Vi sammenstiller måledataene med lokale værmeldinger, og så har vi en datamodell som sier noe om avdamping – altså når det blir et kritisk lavt nivå av vann. Det gjør at bonden kan vanne med riktig mengde, til riktig tid, på riktig sted, sier Frøshaug.

Spesielt etter den tørre sommeren i år, er dette gode nyheter for Tor Helge Arnevik. Han anslår å ha brukt over 500 timer bare på vanning i sommer, der mye av dette nok kunne vært unngått.

– Med avstandene det er snakk om her, vil dette vi tester ut dessuten kunne hjelpe veldig, slik at jeg slipper å ta alle de lange turene bare for å sjekke en vanningsmaskin. Er vannet på? Sviver den bra? Det er sånn jeg skulle ønske at noen kunne gi meg beskjed om på mobiltelefonen, sier Arnevik.

Jeg har veldig lyst til å kunne sette meg ned om kvelden, kanskje på lørdagskvelden, og vite at jorda er i hevd, at vannet går, at jeg har kontroll på frost, på fuktighet i jorda.

Tor Helge Arnevik, bonde

Sparer tid og penger

En av grunnene til at Agdir er blitt møtt med åpne dører av bønder, er ifølge André Skoog Bondevik at de også ser at den nye teknologien har en klar økonomisk oppside.

– En pall med det dyreste sprøytemiddelet kan raskt havne på en million kroner. Om du ser bort fra arbeidstid, er sprøyting det dyreste en bonde kan gjøre. De sprøyter så lite som overhodet mulig, og går kanskje og irriterer seg over at folk klager på at det er for mye sprøytemidler, sier han.

Men selv om bøndene sprøyter så lite de kan, må de likevel være på den sikre siden. Og da løper utgiftene raskt. – Med helt nøyaktige målinger kan vi lage et lokalt skadedyrvarsel for det enkelte jordet. Da kan det sprøytes mindre, noe som er bra for forbrukeren og bra for bondens arbeidstid, helse og ikke minst lommebok, sier Bondevik.

Det er nettopp slike muligheter de ønsker å åpne for med innføringen av smart jordbruksteknologi, forteller han. – Her frigjør vi jo tid, ved å effektivisere og ta bort oppgaver som ikke er nødvendige på hvert jorde. Vi tilrettelegger for mer kvalitetstid. Så kan bonden bestemme selv hva han vil bruke denne tiden til.

For Tor Helge Arnevik høres ikke det feil ut, selv om han åpenbart ikke er av typen som liker å tvinne tomler:

– For meg personlig har jeg ikke hatt så særlig mye ønske om å ha så veldig mye fri om sommeren, for det er da det skjer ting. Men jeg har veldig lyst til å kunne sette meg ned om kvelden, kanskje på lørdagskvelden, og vite at jorda er i hevd, at vannet går, at jeg har kontroll på frost, på fuktighet i jorda, sier han.

– Jeg tror ikke det kommer til å bli så mye mindre arbeid, for arbeid finner man jo. Men at det kan bli et enklere liv? Absolutt, det er jeg helt sikker på.